Ikke lenger “heit” i pæra

Det er en varm ettermiddag på Sundre. Juliane og Edvard Lerberg Gudbrandsgard har akkurat slengt fra seg sekkene etter en lang dag på skole og jobb. Edvard jobber som signalmontør hos Bane Nor, mens Juliane går på videregående. Snart venter trening og dans, men først litt surfing på nettet.

Disse ungdommene krever sine gigabytes», ler far Jørn. Kona, Karianne Lerberg Gudbrandsgard, nikker megetsigende. Hun forteller begeistret om nødvendigheten av at familien fikk fiber for ett år siden. For dette huset rommer ikke bare kjernefamilien på fire, men utgjør også beredskapshjem for barn og unge.

Jørn kunne bli helt “heit i pæra” når han skulle laste opp bilder over ei dårlig linje. Edvard (20) måtte på sin side trampe i gulvet når Juliane (16) ville se på Netflix samtidig som han selv skulle spille Playstation. Karianne er lettet over at familien Lerberg Gudbrandsgard nå har koblet seg på et lokalt og raskt fiber.

Tidligere, da familien bodde i Hol, hadde de bredbånd via kobbernettet. Hastigheten var det så som så med. Når alle ungdommene skulle spille Playstation og være på Skype samtidig ble det ”overload” for systemet. Det var helt på håret at det gikk. Da de flyttet til Ål, prøvde de både kobbernett og mobilt bredbånd, men opplevde å måtte tilpasse seg hele tiden.

Når vi kom gående inn i huset med mobilen på, så stoppet spillinga opp for Edvard. Skulle vi laste ned en film måtte det gjøres på natta og oppdateringer av telefonen ble et dagsprosjekt. Det å se på Netflix og spille samtidig var umulig», sier Karianne, som påpeker at selv om de ikke bruker mer skjerm enn det som er vanlig, ble dette slitsomt i lengden.

Nå har familien Lerberg Gudbrandsgard endelig fått nok data gjennom fiber til at det ikke blir diskusjon i heimen.
Edvard smiler. Han kan endelig “game” i fred uten å måtte rope om at de andre må gå av nettet.