Bruse skal prosjektere solcelleanlegget som skal produsere strøm til Geilogruppen og Skigeilo. Det er planlagt å produsere 8 GWh per år, men kan tredobles når kapasiteten i kraftlinjen mellom Dagali og Geilo utvides om et par år.

Å fyre opp en vinterdestinasjon med egenprodusert strøm, vil skille oss ut fra andre turistdestinasjoner. Et utrolig spennende prosjekt, sier rådgiver i SkiGeilo, Helge Otto Mathisen.

Solprosjektet vil være et viktig bidrag i å fremme Geilo som en bærekraftig, nyskapende og framtidsretta reiselivsdestinasjon, meiner Roger Espeli i Geilogruppen.

Dagali ligger høyt med lav horisont med innstråling hele året. Sola blir ikke borte bak høye fjell, sier prosjektleder Kristoffer Ruud i Bruse.

Leder for infrastruktur og teknologi, Eirik Strandbråten i Bruse, er daglig leder i Skoll. Han peker på særleg to moment som ofte forsinker solparkplaner: Overføringskapasitet og areal.

Utfordringen er kapasitet i strømnettet, men det går det an å gjøre noe med og det har vi en plan for. I utbygging av solparker, er spørsmålet hvor store naturinngrepene blir. Men det er en av de store fordelene her, arealene er allerede bygd ut på grunn av flyplassen.

Dette er blant hovedpunkta når Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vurderer konsesjonssøknadene.
Spørsmålet er hva slags areal som kan brukes. Her er det heller ingen konflikt med landbruksjord. Det ser en andre plasser, som på Jæren, sier Strandbråten.

Veien videre?

Det er ressurser fra Bruse som skal jobbe med realiseringen av prosjektet.

Nå blir det arbeid med reguleringsplanen for området. Parallelt med dette må det inn en konsesjonssøknad til NVE. Så må vi arbeide videre med utrekninger, tilgjengelig areal og hvor og hvordan vi kan bygge, sier Ruud.

I planarbeidet blir et annet søsterselskap i Vidju-konsernet, HallingKonsult, også trekt inn.

Vi må regne med en behandlingstid på halvannet år. Vi ser for oss å realisere dette i 2026, mener Ruud.